Rapportering på Enova SF 2023

Kostnadseffektivitet

I dette ligger også at driften av Enova og forvaltningen av

skal være så kostnadseffektiv som mulig, slik at midlene i størst mulig grad benyttes til å realisere nye prosjekter som bidrar til at Norge når sine klimaforpliktelser og til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Midler til forvaltning disponeres fra Klima -og energifondet og fordeles på avtalefestede aktiviteter og administrasjonshonorar. Det er sistnevnte som utgjør driftsregnskapet for Enova SF, mens avtalefestede aktiviteter er spesifisert som egen regnskapslinje i Oppstilling av bevilgningsrapport for Klima -og energifondet. Rammen for administrasjonshonoraret fastsettes av Klima- og miljø- departementet i årlig oppdragsbrev til Enova.

Oppfølging og måling av kostnadseffektiviteten i forvaltningen utføres på flere måter og kan til dels være sammensatt å følge opp. Organisasjonen tilstreber en god kostnadskontroll, samtidig som vi kontinuerlig arbeider med effektivisering og digitalisering av prosesser. Godt arbeid over flere år har en gitt positive effekter på kostnadsutviklingen sett mot utvikling i konsumprisindeks, endringer i oppdragsavtale og antall søknader. Noen av indikatorene som benyttes for oppfølging av at forvaltning skjer på en kostnadseffektiv måte er presentert under.

Figur 3.1.1 viser at kostnadene knyttet til forvaltningen av Klima- og energifondet har en positiv utvikling målt opp mot konsumprisindeksen fra 2015 til 2019, og at det har vært en reduksjon i kostnadsnivået. Fra 2019 til 2023 er trenden et stigende kostnadsnivå i forhold til utvikling i konsumprisindeks og i 2023 krysser aksene. I 2022 og 2023 skyldes dette økt aktivitetsnivå og flere tilleggsoppdrag, som forvaltning av Energitilskuddsordningen og bidrag inn i Nærvarmeordningen. I perioden er de årlig tilførte midlene til Klima- og energifondet økt fra 3,2 milliarder kroner i 2019 til 5,6 milliarder kroner i 2023.

Digitalisering og automatisering

Enova har de siste årene rettet stor innsats mot digitalisering og automatisering av våre arbeidsprosesser som gir en mer effektiv saksbehandling og nødvendig handlingsrom for å håndtere et økende antall søknader.

Prosjekt-42, et program for helhetlig virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, er ferdigstilt og vi ser flere positive gevinster fra prosjektet, samtidig som organisasjonen nå har fått oppdaterte prosesser, IT-arkitektur, systemer m.m. som gjør den i enda bedre stand til å foreta ytterligere forbedringer og tilpasninger til fremtidige behov.

Figur 3.1.2 viser kostnader til administrasjon og avtalefestede aktiviteter fordelt på antall søknader mottatt. Figuren viser at den gjennomsnittlige kostnaden per mottatt søknad er redusert med over 80 prosent siden 2015.

Andel av de totalt disponerte midlene i Klima- og energifondet som disponeres til administrasjon og avtalefestede aktiviteter vises i figur 3.1.3 nedenfor. Siden 2018 har andelen kostnader gått betydelig ned. Nivået i 2023 ligger på nivå med de siste årene, godt under 5 prosent.

Også for Enovatilskuddet har det vært jobbet målrettet med effektivisering av standard søknadsprosesser, i takt med økt søknadstilfang. Figuren under viser utviklingen i antall behandlede saker per saksbehandlerårsverk innen denne ordningen, og gjennomsnittlig beløp per sak. Etter et par år med lavere søknadstilfang, opplevde vi en dobling i antall søknader fra 2021 til 2022. I 2023 har tilfanget økt med 120 prosent, eller nærmere 20 000 søknader. Disse søknadene er håndtert uten vesentlig økning i saksbehandlerårsverk.