Skip to main content
4.7.4

Et marked i endring – Økt fleksibilitet i strømnettet

Selv om alle prognoser i 2015 tilsa at det var nok tilgjengelig kapasitet i det norske kraftsystemet og mantraet var «Fremtiden er elektrisk», så valgte Enova å prioritere fleksibilitet i energisystemet.

Kraftlinjer

Situasjonen i markedet i dag

Vi innså at omleggingen fra fossile energibærere ville gi store endringer i etterspørselen. Ikke minst ville det være behov for mye

til lading av transportsektoren og omlegging av industrien.

Både NVE og Statnetts oppdaterte kraftmarkedsanalyser av forventet etterspørsel viser i dag at vi går mot et kraftunderskudd i både 2030 og 2035.

Det forventes ikke tilstrekkelig vekst i kraftproduksjon for å dekke veksten. Når produksjonskapasiteten økes vil ny produksjon i hovedsak være uregulerbar i form av vind og sol. En del av denne kraften vil sannsynligvis være innelukket på grunn av svake nett med manglende mulighet til å sende kraften ut til sluttbruker.

For å kompensere for økt etterspørsel og utnytte eksisterende kapasitet best mulig, så er det helt nødvendig å tilgjengeliggjøre fleksibilitet og kapasitet i perioder. Det betyr at fleksibilitet vil være nødvendig for effektivt å kunne utnytte kapasiteten også frem mot 2050.

Manglende kompetanse og innsikt

Kunnskapene om mulige effektutfordringer har vært mangelfull i nesten alle sektorer. Fremtidige digitale løsninger var forventet, men hva dette ville innebære av muligheter og kostnader var ukjent.

For kraftselskapene har kravet til sikkerhet vært altoverskyggende, med lite innovasjon som resultat. Selv om nettselskapene har anledning til å bruke midler til forskning og utvikling (FoU), var og er det liten bruk av avsatt FoU-ramme.

Underliggende markedssvikt er tilnærmet ikke-eksisterende markeder. Frem til nå har det hovedsak kun vært Statnett som har kjøpt fleksibilitet med krav om minstebud på 10 MW.

Bruk av aggregatorer som formidler kjøp og salg av fleksibilitet har vært en teoretisk mulighet, men ikke utprøvd utover et

på Engene trafostasjon.

Målrettet satsning

AMS-prosjektet ble etablert i 2015 for å bidra til at husholdningskundene kunne ta selvstendige valg og bruke strøm når den er billigst. Løsninger for sanntidsvisning av strømbruk ble utprøvd og utviklet. Disse danner nå utgangspunktet for en rekke av kraftmarkedsaktørenes apper for forbrukere. Flere av disse er utviklet som såkalte «whitelabels» som tilbys av flere selskap:

For Enova var det viktig at disse løsningene la til rette for å styre forbruk. Enovatilskuddets støtte til smarte varmtvannstanker og pris- og effektstyrt energilagringssystem, stiller krav til at strømforbruket til varmtvannstank, elbillading og varmekabler kan styres etter strømprisen.

Fra 2017 startet Enova en målrettet satsning for å bidra til økt fleksibilitet i energisystemet. På bakgrunn av utredninger, interne arbeidsprosesser og møter med en rekke ulike markedsaktører ble tre tema utpekt:

  • Utprøving av innovative modeller for effektiv ressursutnyttelse og integrasjon på tvers av energibærere, herunder lokal produksjon og lagringsmuligheter (termisk og batterier)
  • Utprøving av nye løsninger som avlaster kraftsystemet og/eller øker fleksibiliteten i energisystemet
  • Utprøving av nye markedsmodeller som stimulerer til økt utnyttelse av tilgjengelig fleksibilitet i energisystemet, herunder fleksibilitetsmarkeder

Enova valgte å gjennomføre denne satsningen som en konkurranse «Storskala demonstrasjon av fremtidens energisystem» for å skape interesse for tematikken og få et større tilfang av prosjekter enn ordinære støtteprogram. Av 33 søknader, så fikk åtte prosjekter støtte. De fleste har etablert egne nettsider som beskriver aktivitetene.

VP

Norsk konkurransefortrinn

Disse prosjektene er nå i sluttfasen. Prosjektene har bidratt til innovasjon både teknisk og forretningsmessig. Å tilgjengeliggjøre fleksibilitet krever et velfungerende marked for kjøp og handel av kraft i tillegg til digitale løsninger for å flytte laster (forbruk).

Nye digitale løsninger er under utvikling og pilotering. Innsatsen har bidratt til å redusere konsekvensene av strømknapphet og har gitt norsk konkurransefortrinn.

Ett av prosjektene, Norflex, videreføres nå som et Pilot-E prosjekt kalt Euroflex 2. Dette prosjektet omfatter to tredeler av nettkundene i Norge, 29 tilbydere av fleksibilitet, samt Statnett, Elhub og Elbits. I dette prosjektet skal det etableres et fleksibilitetsregister som skal bidra til standardisering av handelsplattformen for kjøp og salg av fleksibilitet.

For Enova er dette sammen med en rekke innovative prosjekter viktige for å skaffe nok kapasitet til omleggingen fra fossilt til fornybare energikilder og – bærere.