Sentrale elementer i saksbehandlingen
Enova har etablerte metoder og systematikk i saksbehandlingen av innkomne søknader, og i den påfølgende prosjektoppfølgingen.
Enovas vurderinger ved tildeling av støtte
Enova vurderer innkomne søknader knyttet til programmene som tilbys og følger opp prosjekter som har fått positive vedtak om støtte eller lån. I det følgende beskrives noen sentrale metoder/elementer i saksbehandlingen knyttet til søknader og prosjektoppfølging.
Når vi skal tildele støtte er det flere vurderinger som må gjøres. Et par prinsipper er mer sentrale enn andre. For det første må prosjektet det søkes støtte til, oppfylle de kriteriene som er fastsatt i programmet det søkes støtte under. Prosjektet må også være egnet til å nå formålet med programmet.
Søkere som er i økonomiske vanskeligheter i henhold til statsstøtteregelverkets definisjoner, kvalifiserer ikke for støtte innenfor vårt mandat.
Formålet med støtte er å oppnå teknologiutvikling og klimagevinster. Det oppnår vi mest effektivt ved å tildele støtte til selskaper som er økonomisk bærekraftige – og har økonomisk gjennomføringsevne.
Det er avgjørende at vår støtte er en forutsetning for at prosjektet blir gjennomført. Dette betyr at støtten må bidra til at mottakeren velger et mer klimavennlig
Vi kan med andre ord ikke støtte
I tillegg til at støtten må ha utløsende
I de fleste tilfeller gjør vi også en lønnsomhetsanalyse av prosjektet. Dette for å sikre at vi ikke utbetaler mer enn det som er nødvendig for at prosjektet skal oppnå positiv nåverdi.
Figur 5.2.1: Metoden vi bruker for å beregne lønnsomhet er en standard netto nåverdivurdering. Den prosjektspesifikke risikoen reflekteres i kontantstrømmene, mens avkastningskravet skal reflektere søkerens selskapsrisiko. Denne tilnærmingen ligger til grunn for de fleste støtteutmålingene vi foretar, men anvendelsen kan være litt ulik avhengig av marked og prosjektstørrelse.
Rimelig avkastning
For at støtten skal være tilstrekkelig til at prosjektene blir gjennomført, må prosjekteier vurdere gevinsten ved prosjektet som høyere enn kostnadene.
Gitt avkastningskravet til bedriften, er hensikten med støtten å bidra til at prosjektet får en netto nåverdi lik null – og at bedriften oppnår sitt avkastningskrav.
Hvilket avkastningskrav som legges til grunn, har betydning for vurderingen av hvor mye støtte som skal til for å utløse prosjekter.
Ved vurderingen av hva som er et rimelig avkastningskrav, legger vi til grunn det kravet som virksomheten har benyttet i andre tilsvarende prosjekter. Vi kan også gå ut i fra det kravet som på annen måte kan dokumenteres at er nødvendig for å utløse investeringen.
Det kan også være aktuelt å benytte et avkastningskrav som anses som normalt for den aktuelle bransjen.
For å fastsette hva normalavkastningen er i ulike bransjer tar Enova utgangspunkt i en tredjepartsvurdering. Fordi ulike bransjer har ulik grad av risiko forbundet med seg, vil hva som er et rimelig avkastningskrav kunne variere.
Figur 5.2.2: I vurderingen av nødvendig og tilstrekkelig støtte, vil vi og prosjekteieren alltid sitte på ulik informasjon. Det gjelder tekniske og økonomiske detaljer i prosjektet, så vel som kunnskap om det markedet prosjektet er en del av. Gjennom saksbehandlingen vil vi redusere informasjonsasymmetrien ved å innhente informasjon fra prosjektet. Men også gjennom å dele kunnskap vi har opparbeidet oss med prosjektet. Ved behov benyttes også eksterne tredjepartsvurderinger.
Sjablongmessig versus prosjektspesifikk vurdering
Både for prosjekteier og oss er det en kostnad å fremskaffe og vurdere omfattende informasjon om tekniske og økonomiske forhold knyttet til enkeltprosjekter.
I noen markeder er det potensielle volumet av tiltak stort, men hvert enkelt tiltak relativt lite. For noen prosjekttyper er det derfor hensiktsmessig med programtilbud som baseres på sjablongmessige vurderinger. Dette basert på standardiserte verdier for et sett med tiltak.
Da blir tilbudet til markedet enklere, kostnadene knyttet til dokumentasjon reduseres og saksbehandlingen automatiseres i stor grad.
Vurdering av umodne teknologier og innovasjonsprosjekter
Sentralt i arbeidet for å vurdere graden av modenhet for teknologier i innovasjonsprosjekter er Technology Readiness Level (TRL) og Commercial Readiness Index (CRI).
I TRL vurderes modenhet på en skala fra 1 til 9. Nivåene reflekterer de ulike utviklingstrinn en teknologi må gjennom – fra grunnforskning, via labtesting og demonstrasjon, til teknologien er introdusert i markedet.
Ved behov for å supplere TRL-ratingen, kan CRI gi en bredere vurdering. Der inngår både teknologiens modenhet, robustheten i kostnadsvurderingene og finansielle betingelser. I tillegg vurderes markedsmodenheten med tanke på aktør- og konkurransesituasjonen på tilbuds- og etterspørselssiden.
Sammenhengen mellom TRL og CRI fremgår i figur 5.2.3 Teknologimodenhet.
Figur 5.2.3 Teknologimodenhet
Teknologiutviklingsprosjekter er unike av natur. Vi gjør derfor prosjektspesifikke vurderinger av blant annet innovasjonshøyde, teknologisk risiko og spredningspotensial. Ved behov benyttes eksterne tredjepartsvurderinger i vurderingene.
Måling av kvantitative resultater og dokumentasjon
I avtalen med Klima- og miljødepartementet er det utarbeidet to målindikatorer. Disse skal gi indikasjon på vår måloppnåelse underveis i avtaleperioden, sammen med øvrig kvalitativ og kvantitativ rapportering.
For inneværende avtaleperiode er utslippsresultatet tilsvarende 1,3 millioner tonn ikke-kvotepliktige CO2-ekvivalenter. Innovasjonsresultatet tilsvarer utløst innovasjonskapital på 10 milliarder kroner.
Vi skal også rapportere hvor mye energi som er spart eller
I søknad om støtte fra Enova skal søkeren beskrive hvilket resultat de forventer å oppnå dersom prosjektet blir gjennomført.
Resultater kan være:
Utslippsresultater og energiresultater henger ofte tett sammen, mens dette i mindre grad er tilfelle for
Utslippsresultatet tar utgangspunkt i standardiserte utslippsfaktorer for de forskjellige energibærerne som inngår i prosjektet. Resultatene rapporteres i CO2-ekvivalenter, som angir den kombinerte effekten av alle typer klimagasser.
Vi avleder og rapporterer slike resultater, i tillegg til det resultatet som kontraktsfestes med søkeren. Teknologiutviklingsprosjekter kan gjerne ha stort potensial for energi- og utslippsresultater, men de er i første omgang avhengig av vellykkede innovasjoner – og de direkte resultatene er gjerne beskjedne.
For slike prosjekter måler vi primært innovasjonsresultat, i form av utløst privat innovasjonskapital. Som en del av søknadsbehandlingen kvalitetsikrer vi resultatet som prosjektet (ifølge søkeren) skal oppnå. Der det finnes etablerte standarder, blir disse benyttet. I andre tilfeller benytter vi erfaringstall fra vår omfattende prosjektportefølje.
Støttemottakeren rapporterer resultatet på tre tidspunkt:
- ved kontraktsinngåelse
- ved sluttrapportering til Enova
- og tre år etter sluttrapportering (som hovedregel).
På forespørsel skal mottakeren av tilskuddet samarbeide med oss om resultatmåling og evaluering av prosjektet. Dette skal skje i en periode på inntil ti år etter at sluttrapport er levert.
Ved kontraktsinngåelse forplikter mottakeren seg til å oppnå et fremtidig resultat, for eksempel et
Kontraktsfestet resultat er et estimat på hva det årlige resultatet forventes å bli, etter at prosjektet som støttes er gjennomført.
Det kan ta flere år å gjennomføre et prosjekt. Vi resultatfører prosjektet det året støtten vedtas, noe som gir en rask rapportering og muliggjør tett oppfølging. Resultatene oppdateres etter hvert som prosjektene ferdigstilles.
Dersom prosjektet følger fremdriftsplanen, blir støtte utbetalt etterskuddsvis i henhold til påløpte kostnader. Større avvik fra avtalen kan medføre at vi krever hele eller deler av støtten tilbakebetalt.
Sluttrapporterte prosjekter følges periodisk opp med måling og verifisering av resultatene. Dette skjer et gitt antall år etter at sluttrapporten er levert. Hyppighet og tidspunkt for målingene avhenger av hvilket virkemiddel støtten er utbetalt gjennom.
Mens de kontraktsfestede og sluttrapporterte energiresultatene er basert på forventninger, er de realiserte resultatene i tillegg basert på observasjoner.
Enovas vedtaksprosesser
Enova har fire vedtaksprosesser:
- Ordinær vedtaksprosess: Fullmaktshavere er bevilgningsutvalgets leder*, administrerende direktør og styret.
- Konkurranser: Fullmaktshavere er bevilgningsutvalgs leder og styret.
- Forenklet vedtaksprosess: Fullmaktshavere er områdeledere i Avdeling teknologi- og markedsutvikling, administrerende direktør og styret.
- Helautomatisk vedtaksprosess: Maskinelt vedtak.
Vedtaksprosessene er fordelt på to akser, se figur 5.2.4. Den ene aksen peker på risiko og kompleksitet i prosjektene som vedtas. Den andre aksen handler om sakene behandles individuelt eller opp mot hverandre i en konkurranse.
Virkemidlene i Enova må benytte en av de fire vedtaksprosessene. Valg av vedtaksprosess tar utgangspunkt i hvilke prosjekttyper virkemiddelet legger opp til å støtte gjennom sin innretning og utforming. Kompleksitet i prosjektene, risiko og forventet støttebeløp vil blant annet variere i ulike virkemidler og er derfor viktig å vurdere i valg av vedtaksprosess.
*Om Enovas bevilgningsutvalg
Bevilgningsutvalget (BU) kan fatte vedtak innenfor rammer definert i Enovas fullmaktsmatrise. BU skal i utgangspunktet behandle alle tilsagn og avslag om støtte fra Energifondet og eventuelle andre tilleggsoppdrag som er gitt Enova.
BU skal behandle både eksterne og interne søknader. Interne søknader kan for eksempel innebære kjøp eller samarbeidsprosjekter med andre der finansieringskilden er Energifondet eller andre forvaltningsoppdrag.
BU skal bestå av inntil fire personer med følgende posisjoner/ansvarsforhold:
- Avdelingsdirektør Virksomhetsstyring
- Erfarne medarbeidere fra ulike deler av virksomheten.
Medlemmer av BU utpekes av administrerende direktør. BU ledes av avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og er beslutningsdyktig når tre representanter deltar i behandlingen, hvorav en er leder.