Bygg og anlegg i et klimaperspektiv

Energibruk i yrkesbygg

Yrkesbygg bruker i dag 30 TWh energi, fordelt på 25,7 TWh elektrisitet, 3,9 TWh fjernvarme, 0,3 TWh fyringsolje og 0,3 TWh bioenergi. Dette utgjør nå om lag 10 prosent av det norske energiforbruket.

Historisk har energiforbruket i yrkesbygg økt i takt med veksten i tjenesteytende næringer. Samtidig har bruken av fossil fyringsolje blitt faset ut, og erstattet av fjernvarme, varmepumper og biomasse.

Energibruken i nye bygg forventes å bli stadig mer effektiv.

Energikrav i byggteknisk forskrift fører til at nye bygninger trenger mindre energi til oppvarming enn før. I tillegg skjer innstramminger i krav til energiytelse for belysning og elektriske apparater.

Samtidig er en stor andel av den norske bygningsmassen av eldre byggeår. Jo eldre et bygg er, desto høyere vil energibehovet vanligvis være. Potensialet for energieffektivisering er derfor betydelig i eksisterende bygninger, som ikke omfattes av energikravene i byggteknisk forskrift.

2023 har vært preget av stor interesse for energieffektivisering og øvrige energitiltak. Perioder med høye energipriser har hatt direkte konsekvens for bedrifters utgifter og satt tematikken på dagsorden.

Samtidig viser ulike analyser at energiprisene sannsynligvis vil være noe høyere i årene fremover enn hva man historisk har vært vant med i Norge.

Finanssektoren blir også en stadig viktigere driver for energioppgradering av eksisterende yrkesbygg. Långivere blir stadig mer opptatt av energitilstand når kunder søker lånefinansiering til kjøp eller oppgradering av eksisterende yrkesbygg. Den primære indikatoren som legges til grunn for å vurdere bygningers energitilstand er i dag Energimerkeordningen. Det er rimelig å anta at disse trendene samlet har bidratt til å påvirke planer og beslutninger om å gjennomføre energitiltak hos både forbrukere og bedrifter.

Klimagassutslipp i bygge- og anleggssektoren

Bygninger står for en tredel av klimagassutslippene i Europa. I Norge er de direkte klimagassutslippene fra bygg betydelig lavere, fordi det i større grad benyttes elektrisitet fra fornybare kilder.

Det er i dag materialbruk som er den største driveren for utslipp i sektoren. For å redusere utslippene må blant annet

• nye byggematerialer med lavt klimafotavtrykk utvikles og tas i bruk
• mer av den eksisterende bygningsmassen gjenbrukes
• en større andel av byggematerialene som er i omløp ombrukes.

Fra 1. juli 2023 trådte endringer vedrørende ombruk i byggteknisk forskrift (TEK17) og i byggevareforskriften (DOK) i kraft. Disse vil bidra til at ombruk av byggematerialer blir enklere, samt mer utbredt enn tidligere.

Utviklingen på området går raskt og det er i dag flere ambisiøse byggherrer som vurderer ombruk i sine prosjekter.

Det fins i dag flere tilbydere av løsninger som har som formål å effektivisere ombruk av byggematerialer. Flere rådgivende ingeniørselskaper, arkitekter og spesialiserte tjenestetilbydere bygger kompetanse og forretning på ombruk. Det er også etablert ombrukssentraler i flere byer.

Den største kilden til direkte klimagassutslipp er bruk av fossil energi på bygge- og anleggsplass. Disse utslippene har mottatt økt oppmerksomhet gjennom ambisiøse målsetninger og krav i offentlige anbud blant annet. Det er fremdeles fossile brensler som i all hovedsak benyttes i anleggsmaskiner, transport og oppvarming og uttørking på bygge- og anleggsplasser.

Elektrifisering og bruk av hydrogen er viktige

for en overgang til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Fortsatt langt igjen til serieproduksjon

Transport av byggematerialer, utstyr, anleggsmaskiner, masser og avfall representerer den nest største utslippsposten fra en byggeplass. Denne transporten foregår i dag hovedsakelig med dieseldrevne kjøretøy, men man ser også en økende bruk av biodiesel.

Markedet for anleggsmaskiner er svært konjunkturavhengig og økte finanskostnader og byggestopp har preget dette markedet i 2023.

Utviklingen beveger seg fremover med flere modeller på markedet, men fremdeles er det en del teknologiutvikling som gjenstår i segmentet, og kostnadene har ikke gått ned. For mindre maskiner setter produsentene i gang serieproduksjon, men for større maskiner er det signalisert en mulig serieproduksjon inn mot 2027 – 2030.

Avgjørende med test i større skala

For 2017 ble det estimert et utslipp på i underkant av 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter for ikke-veigående maskiner. For en videre økning av elektriske anleggsmaskiner i det norske markedet, må teknologien bli tilgjengelig for serieproduksjon fra de internasjonale produsentene.

Full elektrifisering forutsetter i tillegg en helt ny energiinfrastruktur på byggeplassen, som gjør det mulig å lade og drifte flere utslippsfrie anleggsmaskiner. En helt utslippsfri bygge- eller anleggsplass er per i dag kun testet i liten skala.

Det er derfor avgjørende å få teste det i større skala for å sette fart på markedsutviklingen. Utslippstallene for Norge er basert på estimater. Det er derfor knyttet usikkerhet til datagrunnlaget.