Disse går foran – Tar en av Norges eldste virksomheter inn i fremtiden
Ambisjonen er sjøsatt, kursen er staket tydelig ut: Oslo Havn skal bli verdens første utslippsfrie havn. Målet er satt og målet er mulig, men mange må bidra på veien. Og ikke minst, noen må tørre å stå ved roret.
En intervjuserie som løfter frem innovative og modige mennesker og bedrifter som går foran og flytter bedriften, bransjen og Norge inn i fremtiden.
Tar en av Norges eldste virksomheter inn i fremtiden
For Heidi Neilson, seksjonsleder for plan og miljø i Oslo Havn KF, finnes det ingen andre som bør gå i front. Er det ett land i verden som bør klare å elektrifisere de viktigste transportårene sine, så er det Norge. Og er det én havn som har alle forutsetninger for å få det til, så er det Oslo Havn (med tanke på økonomi og politiske støtte). Men det betyr ikke at det er enkelt. Og fallhøyden er stor. Om de når målet sitt, kan andre følge dem i kjølvannet. Men om de ikke lykkes, vil trolig ingen andre gjøre det heller.
Kursen er satt, målet er mulig. Men mange må bidra med å investere i nullutslippsløsninger.
Fortell litt om Oslo Havn og rollen din som seksjonsleder for plan og miljø?
Oslo Havn er en av Norges eldste virksomheter. Med sin strategiske og beskyttede beliggenhet innerst i Oslofjorden dannet havna grunnlaget for byens etablering. Havna har alltid brakt verden til Oslo og Norge. Og vært en viktig vei ut, for varene våre og mennesker som ville ut i verden.
I dag anløper det mellom 50 og 70 skip her hver uke. Det gjør oss til Norges største offentlige gods- og passasjerhavn.
Oslo kommune har en plan om å kutte 95 % av egne klimagassutslipp i 2030. Det både forplikter oss som driver med havn, og det åpner for store utviklingsmuligheter. Selv har vi ansatte som vil teste og utvikle nye løsninger i tett samarbeid med våre kunder.
Hvilke grep og steg har dere tatt de siste årene?
I 2017 laget vi vår egen klimastrategi. Der så vi at en halvering av utslippene er mulig dersom vi bygger landstrøm til alle skipstyper. Men tanken på å få bygd om alle typer skip til å ta i bruk landstrøm føltes nesten umulig. Det kan komme flere hundre ulike skip til Oslo hver eneste år.
I 2018 kom handlingsplanen for nullutslippshavna. Byen ville ha med havna og bidra til økt sjøtransport samtidig som utslippene skulle reduseres. Da søkte vi Enova og fikk støtte til å gjennomføre en konseptutredning for energisystemet i Sydhavna.
Konseptutredningen ga oss oversikt på hvor mange ladere vi trenger for å få tunge kjøretøy, terminalutstyr og betongbiler over på batteri. Hvor landstrøm bør etableres og hvor det lurt å begynne. Hvor er utslippene størst, og hvor kan vi kutte mest med færrest mulig skip som tar i bruk landstrømløsningene.
Dette var et fantastisk kunnskapsgrunnlag for å gå i dialog med våre kunder om hva vi kan få til av utslippskutt i samarbeid om løsningene.
Tydelig politikk fra Oslo kommune der alle sektorer må kutte, har gjort jobben våre enklere. I anskaffelser i bygg og anlegg kreves nullutslippsløsninger på byggeplassen. I 2025 skal transporten inn og ut også være enten elektrisk, biogass eller hydrogen basert. Dette gir positive ringvirkninger og våre kunder begynner å etterspørre mer lading i havna.
Oslo Havn tenker at landstrøm til skip er litt som elbilene har vist oss. Dersom du først kjører elbiler vil du ikke gå tilbake til dieselbil. Is og snø smelter raskt på ruta, bilen blir fort varm, reaksjonsevnen i bilen er fantastisk, det er mindre lyd og mer komfortabelt.
Kan du gi oss et lite innblikk i en typisk arbeidshverdag?
Dagene er varierte og det liker jeg godt.
Der får jeg se at containere løftes med elektriske kraner fra skipene. Sementskipene kobler seg på landstrøm og dytter sement opp i siloene. Mindre fartøy kommer med sand og grus før det blandes til ferdigbetong og kjører ut til nullutslipps byggeplassene i Oslo.
Tankskipsutstikkeren tar i mot flydrivstoff som går med tog til Oslo Lufthavn, og 40 % av alt drivstoff i Norge fraktes til energistasjonene på Østlandet. Snart håper vi å skipe ut flytende CO2 fra avfallsforbrenningsanlegget i Oslo.
Nå er jeg seksjonsleder for plan og miljø. Vi jobber med planene for å utvide godshavna (Sydhavna) og byutviklingsprosjekter på Grønlikaia og framtidens Filipstad.
Vår plansjef Cato Johansen sier at plan og miljø er en og samme sak. Planene har mye fokus på gode miljøløsninger og naturmangfold på land og i sjø skal ivaretas.
Jeg pleier å si at pulsen i byen er Havnepromenaden. Når alt er ferdig, blir den 10 km lang der alle kan nye fjordutsikten. Mens hjertet av havna, det er Sydhavna. Her kommer alt godset inn, som vi forbrukere tar for gitt skal stå i butikkhyllene. Sydhavna sørger for god forsyningssikkerhet til Norges tettest befolkede område.
Noe du er spesielt stolt av at dere har fått til?
Jeg er stolt av at våre egne kjøretøy og båter er fossilfrie. At vi selv går foran og omfavnet elektrifiseringen ved å teste og drive fram nye løsninger. Vi jobber målbevisst og har en plan for å få utslippene ned. Samtidig har vi en vekst i sjøtransporten som er dagens mest energieffektive transportform.
Byen er dedikert til å kutte utslipp i alle sektorer og havna har en nullutslippsplan. Oslo Havn jobber på lag med med Oslo kommune, våre kunder og rederiene for å sikre at vår bynære havn kan bidra til klimakutt i flere sektorer. Samtidig er det aller viktigste klimakuttet å flytte gods fra vei til sjø samtidig som vi tilrettelegger for grønne korridorer for godset som kommer sjøveien og videre med nullutslipp på vei og bane.
Hva er de største utfordringene dere har møtt?
Den nærmeste utfordringen er å få nok godsskip bygd om til å ta i bruk landstrømløsningene. Målet er å få utslippene raskt nok ned. Det vil skje, og nå som EU varsler krav om bruk av landstrøm i 2030, håper vi å se mer bevegelse i markedet. Men i dag går det litt tregt for mange sitter på gjerdet. Vårt budskap er at landstrøm er første skritt på veien til grønne korridorer med flere fornybare drivstoff i hele logistikkjeden både på sjø og land.
Neste utfordring vil være at havnene ikke har nok kraft for å gjennomføre elektrifiseringen. Vi i havnene kunne ønske oss en nasjonal transportplan der ladeinfrastruktur til alle transportsektorene er inkludert, ikke bare vei og bane, men også havner og sjøtransport.
Hvor står dere nå?
Vi har et godt samarbeid om våre landstrømløsninger i åtte havner rundt Oslofjorden. Det inkluderer Moss, Borg, Oslo, Drammen, Larvik, Grenland, Arendal og Kristiansand. Nå er dialogen åpnet med de viktigste havnene i Europa. De trenger ikke bruke så mye tid og penger på konsulenter for å bygge landstrøm til de små skipene som kommer opp til oss. De vil ha størst fokus på cruise og store oversjøiske containerskip.
Havner i Norge bygger etter lavspentstandarden som er billigere og enklere for flere skip å ta raskere i bruk. La oss teste og effektivere driften av løsningene her, slik at de store havnene i nær framtid enklere kan implementere våre løsninger. Vi trenger ikke utrede og utrede, nå må vi komme i gang og teste og perfeksjonere løsningene som allerede finnes.
Ballen har begynt å rulle og nå er vi på utkikk etter de containerskipene som vil ta i bruk og teste lavspent landstrøm i havnene rundt Oslofjorden. Dersom du som leser er vareeier, krev at skipene din agent bruker skal koble seg til landstrøm. Er du et rederi med faste ruter i Oslofjorden, ta kontakt og søk Enova om støtte for å bygge om ditt skip. Er du en havn, så samarbeid med andre havner og etablere like løsninger slik at skipene som seiler innom flere av oss kjenner igjen prosedyrene og enkelt får koblet seg av og på landstrøm når de ligger til kai.
Fortell litt om planene og ambisjonene deres fremover?
Målet er at Oslo havn skal kunne ta imot flere skip og mer gods, samtidig som utslippene skal reduseres med 85 % i 2030. Kursen er satt, målet er mulig, men mange må bidra og investere i nullutslippsløsninger.
Vi håper å kunne presentere det første containerskipet som tar i bruk og tester landstrøm i flere havner rundt Oslofjorden.
Det første som skjer i 2023 er åpningen av ladestasjonen til tunge kjøretøy på Grønlia. Vi var usikre på om våre kunder trengte hurtigladere, så vi åpnet opp løsningen for alle tunge kjøretøy. Nå får bransjen støtte ved å kunne kjøre uten å betale bompenger om de bruker batteri eller biogass.
Bygging av landstrøm til cruise- og containerskip skal i gang og flere kunder trenger lading til betongbiler og testing av elektrisk terminalutstyr.
Vårt eget bygg, Skur 84 på Sjursøya, skal få solceller og vi håper flere kunder vil bidra til økt energiproduksjon inne på terminalene i framtiden.
Dette viser bredden i vårt engasjement der målet er at hele transportkjeden skal kutte utslipp. En bynær havn med ambisiøse og fremoverlente kunder er veien å gå for å komme til lavutslippssamfunnet.
Hvor ser du for deg at dere er om 5-10 år?
Om fem år bruker nesten alle passasjerskip landstrøm i Oslo havn. Om ti år har vi batteribytte og hydrogencontainere til godsskip i Oslofjorden. Terminalene er elektrifisert, og transporten inn og ut av havna går på batteri, bane og biogass.
Byen er glad i havna fordi vi sørger for mer transport sjøveien, og mindre støy, støv og utslipp fra tungtransport på veiene.
Oslo kommune vil nå klimamålene sine med kortere avstander for veitransport. Det forenkler elektrifiseringen og når det kombineres med mer sjøtransport. Flytende karbon kan skipes ut fra dagens infrastruktur som frakter fossilt drivstoff inn. Dette vil være en skalerbar løsning som mange Europeiske havner vil kopiere.
Landstrøm alene er ikke nok, men det er et viktig skritt i riktig retning. Strøm er den mest effektive måten å få levert nok energi uten tap. Derfor er elektrifisering i transport kommet for å bli. Men vi vil trenge rekkevidde forlengere. På korte avstander som internt i Oslofjorden fungerer batteri helt utmerket. Men skip bygges for å seile langt og de er ikke vant til å måtte fylle drivstoff særlig ofte. De alternative og fornybare drivstoffene vil kreve flere fyllestasjoner og mer samarbeid havner i mellom.
Hvem eller hva inspirerer?
Jeg lar meg inspirere av rederier som Color Line, som har to fartøy i rute mellom Oslo og Kiel. Da de nye skipene kom, ville de ha landstrøm. Skipene er et landemerke i Oslo by og de ville bidra til bedre luftkvalitet. Men de ville også ha en automatisk løsning for tilkobling. Da utviklet de NG3 løsningen sammen med leverandør. I dag konkurrer Fantasy og Magic på hvem som er mest energieffektiv på overfarten. De justerer maskiner, installerer elektrisk kjele til varmtvann, og prøver hele tiden nye ting.
Noe du ønsker å si til andre som ønsker å dytte sin bedrift eller bransje fremover?
Skaff deg kunnskap. Hvor er de største utslippene og hvilke