Aktiviteter og prosjekter

Aktivitetsoversikt 2023

I 2023 mottok vi totalt 41 872 søknader. Av disse ble 41 116 prosjekter gitt støtte. Tabell 3.2.6.1 viser en oversikt over hele søknadsmassen for året, og i tabell 3.2.6.2.og på kartet i figur 3.2.6.1 kan du se den geografiske fordelingen av støttede prosjekter. På www.enova.no/prosjektliste kan du se en liste over årets prosjekter.

I enkelte tilfeller og år kan det være flere vedtak enn søknader på et program. Dette skyldes at søknader som mottas i slutten av ett år, kan bli ferdigbehandlet først året etter.

Når søknader ikke innvilges støtte, skyldes det som regel en eller flere av følgende årsaker:

• Prosjektene er for lønnsomme til at de kan støttes.
• Prosjektene er for dyre til at de kan støttes.
• Prosjektene faller utenfor kriteriene for støtte.
• Prosjektene er ikke tilstrekkelig dokumentert.

Enovatilskuddet

I 2023 betalte vi ut tilskudd til 35 000 energi- og klimatiltak i husholdningene gjennom tilskuddsordningen «Enovatilskuddet». Dette er en dobling sammenlignet med 2022. Solcelleanlegg var det klart mest populære enkelttiltaket, med 34 prosent av alle støttede prosjekter.

Ulike

for å jevne ut strømforbruket ved å styre vannvarming, elbillading og gulvvarme utgjorde samlet 28 prosent av prosjektene.

Vi ser også en liten økning i antall søknader om støtte til ulike varmeløsninger som biokjel, solfanger, bergvarmepumpe og vannbåren varme.

Responsen på tilbudet om støtte til elektrisk moped og motorsykkel var litt lavere i 2023 enn i 2022.

Det mest omfattende og energibesparende tiltaket i Enovatilskuddet er energioppgradering av bygningskroppen. I 2023 ble det utbetalt 600 slike tilskudd. Dette er 48 prosent høyere enn 2021, og det høyeste antallet siden tilskudd til oppgradering ble lansert i 2013. Sammen med en sterk økning i antall tilskudd til energirådgivning viser tallene en tydelig økt interesse for energioppgradering av eldre boliger.

Les mer om Enovatilskuddet og tilbudet til Husholdninger og forbruker på enova.no.

Landsdekkende informasjonstjenester

Enova tilbyr rådgivning til både næringslivsaktører og privatpersoner, først og fremst i forbindelse med informasjonsinnhenting tidlig i en beslutningsfase, eller i selve søknadsprosessen. Rådgivningen skjer på nettsiden Enova.no og gjennom svartjenesten «Enova Svarer».

Aktiviteten i «Enova Svarer» har i 2023 vært preget av høye energipriser og husholdningenes ønske om å sikre seg mot dette. I 2023 økte trafikken med fem prosent sammenlignet med 2022. Vi registrerer en økning i antall henvendelser fra privatpersoner og en nedgang for næringsaktører. Se tabell 3.2.6.2 nedenfor.

Blant privatpersoner er det forbrukersatsingen gjennom Enovatilskuddet som har gitt vedvarende høy trafikk, og pågangen har vært relativt stabil gjennom hele året.

Støtteordningen til solcelleanlegg har truffet godt i markedet, og tilbudet Pris- og effektstyrt energilagringssystem for boliger har også vært populært. Interessen for energirådgivning og oppgradering av egen bolig har også bidratt mye til den høye aktiviteten. Henvendelsene skjer oftest per telefon, men det er også et betydelig antall henvendelser ved bruk av e-post og chat.

Energimerkeordningen

Enova har ansvar for å drift og utvikling av energimerkeordningen for bygninger og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg. I 2023 utstedte Enova 130 000 energiattester ved hjelp av IT-løsningen «Energimerkesystemet». Nytt energimerkesystem ble lansert i 2022 og er ytterligere videreutviklet i 2023.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) har Enova tidligere analysert energimerkeordningen og foreslått endringer. Videreutvikling som kan gjøres innenfor gjeldende forskrift er gjennomført. Resterende endringer, blant annet i metodikken for behandling av ulike energiformer, avventes til OED har ferdigstilt arbeidet med ny energimerkeforskrift.

Enova lanserte høsten 2023 nye støtteordninger for forbedring av energitilstand i yrkesbygg og flerbolighus. Støtteordningene er samordnet med energimerkeordningen med mål om økt andel yrkesbygg med energimerke og å legge til rette også for økt bruk av grønne lån til energitiltak. Etter lansering av støtteordningen ser vi en tydelig økning i antallet utstedte energiattester for næringsbygg.

EUs innovasjonsfond – rekordstor tildeling til norske prosjekter

Enova er nasjonalt kontaktpunkt for EUs innovasjonsfond i Norge. EUs innovasjonsfond er den fremste støtteordningen for investeringer i ny teknologi i EUs klimastrategi. Ordningen er finansiert gjennom EUs klimakvotesystem (EU ETS), som Norge deltar i.

Innovasjonsfondet støtter oppskalering og kommersialisering av ny teknologi i prosjekter som gir store utslippsreduksjoner og er i tråd med EUs klimamål mot 2050.

Enova tilbyr flere typer støtte til norske søkere til EUs innovasjonsfond, både økonomisk støtte, generell veiledning og vurdering av prosjektskisser fra en ekstern konsulent.

I 2023 utbetalte vi «prosjektetableringsstøtte» (PES) på inntil 500 000 kroner per

til 15 norske prosjekter som søkte EUs innovasjonsfond. Av i alt 239 søknader i utlysningen for store prosjekter i 2023, var 20 prosjektsøknader fra Norge. Da evalueringen var fullført fikk 41 prosjekter i Europa tildeling og hele fem av prosjektene skal gjennomføres i Norge. Når kontrakten er signert med EU kan de motta til sammen 487 millioner euro.

Den norske selskapene som fikk tildeling var Vianode, Norsun, Freyr, Nordic Electrofuel og Fortescue Future Industries - Norway.

Med de gode erfaringene fra søknadsrunden i 2023 beholder vi vårt søkertilbud til norske søkere. Alle de norske prosjektene som fikk tildeling i runden for store prosjekt, mottok PES fra Enova og vurdering dekket av oss. Fire webinarer ble gjennomført i november og desember 2023 med svært god oppslutning blant norske selskap.

Fondet er finansiert gjennom salg av kvoter i EUs kvotesystem (ETS) og derfor har endringer i kvotesystemet ført til endringer i fondet. Den største endringen i kvotesystemet er at maritim transport har blitt inkludert fra 2024 og det er derfor lagt til rette for at prosjekter i maritim sektor også kan søke om tilskudd fra Innovasjonsfondet.

Totalbudsjettet for Innovasjonsfondet har steget til 40 milliarder euro i perioden 2020-2030. Hovedårsaken til dette er den økte kvoteprisen, som har ligget på gjennomsnittlig mer enn 80 euro i 2023 og kommer til å fortsette å stige. I tillegg har Innovasjonsfondet i økende grad blitt et politisk verktøy for grønn omstilling i EU og har fått tilført økte midler for å styrke europeisk konkurransekraft og redusere avhengigheten av fossil energi. Vi følger utviklingen i fondet tett, både med tanke på fondets virkemåte og utviklingen av fondets funksjon i ny EU-politikk.

IPCEI – Important Project of Common European Interest

Enova forvalter Norges deltakelse i et europeisk samarbeid om utvikling av hydrogenteknologi.

Hydrogen kan bli en nøkkelfaktor i arbeidet med å nå klimamålene og som grunnlag for ny verdiskaping i Norge. Vi har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger, men Norge trenger ikke å finne de gode løsningene alene.

Ved å koble oss på Europas hydrogensatsing, kan vi både sette fart på utviklingen, og gi norske bedrifter en god mulighet til å øke kvaliteten på sine prosjekter.

I 2020 fikk vi ansvaret for å forvalte Norges deltagelse i den europeiske satsingen på forsknings- og industrisamarbeid (IPCEI) innen hydrogen. IPCEI er store innovasjonsprosjekter som ofte innebærer stor risiko. For å kunne realiseres, krever disse ofte en koordinert innsats og grenseoverskridende investeringer fra offentlige myndigheter og industrier i flere medlemsland. I september 2022 godkjente

tildelingen fra Enova, til to norske IPCEI-prosjekter. Disse prosjektene deltar i det felleseuropeiske prosjektet Hy2Use, ett av foreløpig to overordnede prosjekter som er godkjent under paraplyen IPCEI Hydrogen.

Energitilskuddsordningen

Enova fikk i 2022 i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å administrere Energitilskuddsordningen. Oppdraget kommer i tillegg til Enovas ordinære oppgaver, og går utenfor styringsavtalen med Klima- og miljødepartementet.

Formålet med Energitilskuddsordningen var å hjelpe energiintensive foretak i en overgangsperiode. Altså med å omstille seg i lys av de høye strøm- og fjernvarmeprisene.

Tilskuddsordningen skulle dekke deler av energiintensive foretaks energikostnader, samtidig som den skulle stimulere til investeringer i energisparing og -produksjon. Det overordnede målet for ordningen var å trygge arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet.

Ordningen ble budsjettert til totalt 2,8 milliarder kroner. Vi ga opptil fem millioner kroner i støtte til hvert energiintensive selskap. Totalt mottok vi 3 338 søknader, og vi ga 3 186 tilsagn på totalt 2 780 millioner kroner. Av dette er 458 millioner forbruksavhengig støtte som ble utbetalt før jul 2022, sammen med 12 millioner kroner til delvis dekning av søkerens kostnader til revidering av søknaden.

Totalt 2 310 millioner kroner av tilsagnene er til dekning av kostnader til energitiltak i 2 137 innvilgede tilskudd. Dette blir utbetalt basert på sluttrapportering av gjennomføring av tiltakene.

256 foretak har i løpet av 2023 sendt inn sluttrapport etter gjennomførte energitiltak og samlet utbetaling for disse er på 168 millioner kroner. Dette er en liten andel av de som fikk innvilget støtte, men må sees i lys av at det ofte tar relativt lang tid å planlegge og gjennomføre energitiltak.

Det forventes derfor en betydelig økning i innsendte sluttrapporter i 2024. Siste frist for innsending er 22. desember 2024.

I tillegg til stikkprøvekontroller av søknadene gjennomføres det stikkprøvekontroller av sluttrapportene. Det vil også bli gjennomført kontrollhandlinger av om utbyttebegrensningene i forskriften for ordningen er overholdt når årsregnskap for 2023 er klare.

Budsjetterte kostnader til Enovas administrasjon av ordningen, 20 millioner kroner, skal dekkes av ordningens ramme. Dette inkluderer all administrasjon fra etableringen i 2022, frem til ordningen avsluttes i 2025. I 2022 ble det kostnadsført 4,8 millioner kroner, inkl. mva, til administrering av ordningen. I 2023 er det kostnadsført 4,6 millioner kroner, inkl. mva, til administrering av ordningen.

Det er også opprettet en egen hjemmeside for ordningen: www.energitilskuddsordningen.no

Virkemiddelapparatet – samarbeid for raskere omstilling

Norges omstilling til lavutslippssamfunnet vil kreve en rask omstillingstakt og banebrytendeinnovasjoner. Slike krevende innovasjonsløp forutsetter et virkemiddelapparat som er sømløst og godt koordinert.

Virkemiddelapparatet samarbeider derfor utstrakt med hverandre for at den nasjonale virkemiddelbruken skal fremstå helhetlig og brukervennlig, og legge godt til rette for at Norge raskest mulig kan nå sine klimamål og omstille seg til et lavutslippssamfunn.

Enova har inngått avtalen «Samarbeid om grønn vekst» med Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Gassnova for perioden 2021-2025.

Målet er at samarbeidet skal gi et utfyllende og sammenhengende virkemiddelapparat som bidrar til grønn vekst som en del av det grønne skiftet og som gir en forenkling for brukerne.

Grønn vekst-avtalen innebærer samarbeid på mange ulike områder, se figur 3.2.6.3. Mest kjent er virkemiddelsamarbeid, eksempelvis den årlige utlysningen PILOT-E. Dette er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova i 2016. I 2024-utlysningen deltar også Gassnova. Målet med ordningen er at innovative produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi hurtigere skal bli utviklet og tatt i bruk.

Samarbeidet omhandler også systemutvikling, det vil si samarbeid om metoder, forvaltningspraksis og informasjonssystemer. Virkemiddelaktørene samarbeider videre om digitalisering i tilfeller der felles løsninger gir høy nytte.