Fremtidsutsikter - Bygg og anlegg mot 2050
I lavutslippssamfunnet må alle bygge- og anleggsprosjekter gjennomføres utslippsfritt, og med materialer med lavt klimafotavtrykk. I drift må bygninger bruke energi effektivt, og bidra til et velfungerende energisystem på tvers av sektorer.
Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
Fram mot 2050 må næringens klimafotavtrykk reduseres betraktelig gjennom sirkulære økonomiske
Enova jobber sammen med markedet om alle disse problemstillingene.
Nasjonale myndigheter og flere kommuner har satt ambisiøse mål for overgangen til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. De største kommunene har satt mål om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser innen 2025 og 2030. Målsetningene og krav i offentlige anbud er viktige drivere for utviklingen på området.
For å bidra i utviklingen har Enova støttet teknologiutvikling, med mål om å løse gjenstående utfordringer og ta ned kostnadene ved elektrifisering.
For å bidra i utviklingen har Enova støttet teknologiutvikling, med mål om å løse gjenstående utfordringer og ta ned kostnadene ved elektrifisering. Enova prioriterer nå og fremover tidligfase markedsintroduksjon av løsninger hvor markedsopptak preges av høye merkostnader. Disse inkluderer utslippsfrie anleggsmaskiner og mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner.
Det fins i dag flere teknologileverandører og flere energitjenesteleverandører som tilbyr helhetlige løsninger med mobile ladestasjoner for elektrifisering av bygge- og anleggsplasser.
Målet er at norske aktører går foran i å teste ut batterielektriske maskiner på bygg- og anleggsplasser.
Denne utviklingen er sterkt drevet av etterspørsel fra det offentlige. Gjennom flere pilotprosjekter på bygge- og anleggsplasser jobbes det med å få utslippene ned til null fram mot 2050. I dag bygges anleggsmaskiner om fra fossil til elektrisk. Men for å produsere store anleggsmaskiner uten utslipp, er vi avhengige av internasjonal industriell serieproduksjon.
Materialer med lavere klimafotavtrykk
Byggematerialer utgjør en betydelig del av de indirekte klimagassutslippene fra den norske byggsektoren. Sektoren har et stort forbruk av råmaterialer, og en betydelig andel avfallsproduksjon i Norge. Utvikling og bruk av mer klimavennlige materialer, samt gjenbruk og tiltak som forlenger levetiden, vurderes som de viktigste tiltakene for å redusere utslipp.
Det er anslått at sirkulærøkonomiske tiltak i bygge- og anleggssektoren kan redusere bruken av byggematerialer med opp mot 20 prosent, og klimagassutslippene med inntil 10 millioner tonn CO2. Dette hvis vi tar hensyn til utvinning, produksjon og transport av byggematerialer.
Det er anslått at sirkulærøkonomiske tiltak i bygge- og anleggssektoren kan redusere bruken av byggematerialer med opp mot 20 prosent, og klimagassutslippene med inntil 10 millioner tonn CO2.
Interessen for gjenbruk av byggematerialer i markedet er økende. Fra juli 2023 er det innført krav om ombrukskartlegging ved riving og større ombygging. Videre er det innført krav om at nye bygg av en viss størrelse skal oppføres slik at de i fremtiden kan demonteres og brukes om.
Det fins i dag flere digitale plattformer og tjenester som tilrettelegger for kjøp, salg og logistikkstøtte for ombruk av byggematerialer på markedet. Markedet har også etter hvert fått mer praktisk erfaring med ombruk. Erfarings- og kunnskapsbygging, og spredning, blir viktig også i de kommende årene.
I tillegg blir det viktig å få på plass en helhetlig og fungerende verdikjede for ombruk for å bidra til reduserte kostnader og risiko. Enova vil bidra til å fremskynde utviklingen her.
Energibruk i drift
De aller fleste tiltak for å kutte klimagassutslipp i alle sektorer omfatter elektrifisering. Byggsektoren bruker i dag store deler av den tilgjengelige elektrisiteten i Norge.
Gjennom omfattende energieffektivisering og større utbredelse av egenprodusert
Dette forutsetter en rekke endringer fra dagens situasjon.
På flere områder er det fortsatt behov for teknologiutvikling. Nye løsninger for strømstyring samt kjøp og handel med fleksibilitet må demonstreres og få større utbredelse i markedet enn i dag. Takten i energieffektivisering kan i en første fase økes ved å stimulere til et større og mer etterspørselsdrevet marked for energitiltak- og tjenester.
Videre, for å få til omfattende energieffektivisering, må generelle virkemidler som treffer hele bygge- og eiendomssektoren tas i bruk. Generelle virkemidler kan blant annet omfatte bedre informasjon om bygningers energitilstand gjennom en oppdatert Energimerkeordning, mer fokus på grønn finans hos långivere, skjerpede krav i byggteknisk forskrift, og andre regulatoriske endringer.
