Husholdninger og forbruker i et klimaperspektiv
Med unntak av fossildrevet privattransport, står norske husholdninger for liten del av Norges direkte klimagassutslipp. Men sektoren står for en vesentlig andel av elektrisitetsbruken i Norge, og har potensial til å frigi elektrisitet og å gjøre strømbruken mer fleksibel .
Stabil, men mer effektiv, elektrisitetsbruk i norske husholdninger
I 2023 har interessen for elektrisitetsbruk og strømpriser vært et tema med høy interesse i samfunnet generelt, ikke minst i husholdningene. Dette har påvirket både elektrisitetsbruken og viljen til å investere i ulike energitiltak.
Strømbruken i norske boliger har ligget på ca. 38 TWh siden 2017 med en økning opp mot 40 TWh i 2021 og en reduksjon til ca 35 TWh i 2022 (Markant fall i husholdningenes strømforbruk i 2022 – SSB) .
Også første halvår 2023 lå strømbruken i boliger lavere. Høsten og førjulsvinteren 2023 var preget av lave temperaturer, og vi ser en økning i strømbruk som er noe høyere enn de lavere temperaturene skulle tilsi (Energibruk - NVE).
Den høye strømprisen i 2022 og 2023 forklarer mye av nedgangen.
Noe av den elektriske energibruken er erstattet med ved (SSB: Tabell 09702 Vedforbruk i boliger og fritidsboliger), men den totale energibruken er også redusert. Særlig i hytter og fritidshus, som ikke har mottatt strømstøtte, har nedgangen vært tydelig.
Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer om en reduksjon på 18 prosent til 2,3 TWh i hytter i 2022, og vi ser en liten økning fra dette nivået i 2023.
Økt etterspørsel etter energitiltak i eksisterende boliger
Høy strømpris har bidratt til økt etterspørsel etter energitiltak i norske boliger.
Omsetningen av varmepumper satte nye rekorder både i 2021 (121 000) og 2022 (151 000), og ifølge tall fra årets tre første kvartal ligger 2023 an til på ny å slå rekorden.
Varmepumpene omsatt i 2022 gir en samlet potensiell energibesparelse på 1,2 TWh.
Omsetning av vedovner har samme stigende trend.
Vi ser at andelen trelags vinduer øker raskt til cirka 50 prosent i 2023, etter å ha ligget stabilt på omtrent 35 prosent årene før 2021. Mens produksjon av nye boliger er vesentlig redusert i 2023, har total omsetning i rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT)-markedet for bolig holdt seg relativt stabilt. I sum går en økende andel av investeringene i ROT til energitiltak.
Flere tar i bruk fleksibilitetsløsninger
Mens vedovnene har vært viktige for at husholdningene kan skifte energiform når strømmen blir dyr, så har elbilene vært viktige for å flytte strømbruken til timer på døgnet, med ledig kapasitet og lavere strømpris.
Ved utgangen av 2023 var det 689 315 elektriske personbiler i Norge.
De fleste lader hjemme, og i Elbilforeningens årlige undersøkelse (Nordmenn flest lader smart – og sparer penger samtidig - Norsk elbilforening) har andelen som lader smart økt til 70 prosent i 2023. Strømpris er oppgitt som viktigste årsak til lading om natten. 23 prosent styrer ladingen ved å koble ladekabelen til og fra, mens 31 prosent styrer via bilens app eller annen tidsprogrammering. 23 prosent styrer via ladeboks og kun ti prosent bruker tredjepartsleverandører, for eksempel strømleverandørens app.
Dette betyr at over halvparten av smart elbillading er tidsstyrt og i begrenset grad tilgjengelig for dynamisk styring. Enova vurderer likevel økningen i smart elbillading som en viktig katalysator for å øke kunnskap, og danne grunnlag for videre utvikling av smart og fleksibel strømbruk til lading, vannvarming og andre flyttbare behov i husholdningene.
