Vårt bidrag for landtransport i 2023
For å nå klimamålene må utslippene fra transportsektoren reduseres. Dette kan oppnås ved at transport unngås, flyttes og forbedres.
Satsingsområder og Enovas bidrag i 2023
Unngå, flytte og forbedre rammeverket (kort: UFF, orig. avoid, shift, improve eller ASI) synliggjør hvordan klimatiltak som går på tvers av enkeltsektorer kan bidra effektivt til utslippskutt og klimatilpasning (Atferd og forbruk - Miljødirektoratet).
Enovas virkeområde treffer primært innen forbedring, gjennom støtte til omlegging til mer klimavennlige transportformer. For å nå nasjonale klimamål er det helt avgjørende at det raskt fases inn utslippsfrie transportløsninger for veitransport.
Den samlede støtten fra Enova til landtransport var i 2023 på nærmere 1,7 milliarder kroner. Støtten favner utslippsfrie transportløsninger for gods- og persontransport på vei, og inkluderer elvarebiler, tunge nullutslippskjøretøy, biogasskjøretøy, utslippsfrie anleggsmaskiner samt lade- og fyllestasjoner for alle disse løsningene.
Bygging av marked for elektriske tunge kjøretøy
Enova har gjennom 2023 prioritert betydelige midler for å styrke etterspørselen etter batterielektriske løsninger på land gjennom å støtte introduksjon av tyngre nullutslippskjøretøy.
Dette er et viktig bidrag for å akselerere markedsutviklingen da veitrafikken står for over 17 prosent (Utslipp til luft – SSB) av de totale utslippene av klimagasser i Norge.
I 2023 støttet Enova 507 elektriske lastebiler mot 243 i 2022. Dette er en dobling av antall elektriske lastebiler, og en god utvikling. Enova støttet også 10 hydrogendrevne lastebiler i 2023, der søker valgte å gå videre med anskaffelse av 2 av disse.
For tyngre kjøretøy er det i løpet av 2023 tatt viktige steg for tilrettelegging av storskala markedsintroduksjon.
I 2023 var andelen nyregistrerte elektriske lastebiler 12 prosent. Antall tilgjengelige modeller av tunge batterielektriske kjøretøy i det norske markedet har økt med om lag 70 prosent gjennom året.
Dette, i kombinasjon med at kjøretøyene ofte får bedre bruksegenskaper, gjør at flere nå har mulighet til å ta i bruk nullutslippskjøretøy.
Batterielektrifisering er for de fleste kjøretøysegmenter modent i markedet, men det er behov for å få driftserfaring og læringseffekt. Det er også behov for å oppnå ytterligere markedsutvikling for å stimulere videre utvikling av tilbudet i form av bedre ytelse og kostnadsreduksjoner.
Fremover er det behov for å bygge volum og øke innfasingstakten. Flere målrettede virkemidler ut over Enovas støtteprogram vil bidra positivt til omstillingen.
Fremover er det behov for å bygge volum og øke innfasingstakten. Flere målrettede virkemidler ut over Enovas støtteprogram vil bidra positivt til omstillingen.
Modent marked for elektriske varebiler
I 2023 har andelen nyregistrerte elektriske varebiler økt fra ca. 23 prosent i 2022, til 31 prosent i 2023.
Dette viser at utviklingen går i riktig retning, og at dette markedet er modent for videre utvikling basert på markedskonkurranse.
Enova avsluttet støtten til elvarebiler i mai 2023, og hadde da støttet 35 200 kjøretøy siden 2019, hvorav 16 150 er registrert i Kjøretøyregisteret og på veiene i dag.
Det forventes at flere tusen elektriske varebiler støttet av Enova vil komme på veiene i 2024. Støtte til et massemarked vil ha en viss andel kanselleringer. I dette markedet har vi erfart at det er en stor andel leasing av kjøretøy. Ved endringer i programmet har leasingselskapene lagt inn mange søknader før endring av støttenivå, og det har følgelig vært en del kanselleringer da de har søkt støtte på et usikkert grunnlag om fremtidige kunder.
Støtte til biogasskjøretøy ble også avviklet i 2023.
Totalt har nesten 1400 biogasskjøretøy har mottatt støtte fra Enova, i all hovedsak lastebiler. 679 av dem ble støttet i 2023. Mange biogassbiler er i drift i dag, mens resterende kjøretøy forventes å komme på veiene ut over i 2024, og etter hvert som nærliggende fyllestasjoner for biogass åpnes.
Infrastruktur for utslippsfri veitransport
Klimavennlig veitransport er avhengig av infrastruktur. Enova har derfor prioritert en satsing på etablering av ladestasjoner, fyllestasjoner for hydrogen og fyllestasjoner for biogass.
I 2023 har vi delt ut prosjektstøtte på 230 millioner kroner til etablering av infrastruktur for tyngre kjøretøy. Enova har støttet ladepunkter for tunge kjøretøy hos bedriftene, og vi har sammen med Statens Vegvesen lagt til rette for, og støttet, ladepunkter langs Norges hovedferdselsårer.
Det tar gjerne ett til ett og et halvt år, fra tilsagn om støtte er gitt, frem til ladestasjonene åpner. Likevel vil signalet om at det kommer lade- og fyllestasjoner gjøre det mulig for stadig flere å sette utslippsfrie kjøretøy i bestilling.
Enova er eier og forvalter NOBIL-databasen. Den er nå utviklet med en løsning for filtrering av ladestasjoner som er egnet for tunge kjøretøy. Dette gjør det mulig for markedsaktørene å utvikle løsninger som gjør det enkelt å legge opp gode ruter, og for å finne egnede ladere underveis.
Ladestasjoner for tyngre kjøretøy
Tyngre elektriske kjøretøy er avhengig av god infrastruktur for lading. For regional og lokal transport vil bedriftenes egne ladere dekke hele eller majoriteten av ladebehovet.
For langtransport, og i tilfellene der det er behov for lading utenfor egen bedrift i løpet av arbeidsdagen, vil det være behov for offentlig tilgjengelige ladestasjoner.
For bedriftsinterne ladere har Enova i 2023 tildelt 136 millioner kroner til etablering av 85 ladestasjoner for tyngre kjøretøy. Dette ga over 500 nye ladepunkt for tunge kjøretøy i Norge som vist i figur 4.3.2.1 Kart over støttede ladestasjoner i 2023 - Bedriftslading for tunge kjøretøy. Støtteprogrammet varer ut 2024.
For offentlig tilgjengelige ladere for tunge kjøretøy har Enova i 2023 støttet etableringer langs korridorer mellom de største byene:
Dette omfatter 19 ladestasjoner med 108 høyeffekts ladepunkt som vist i figur 4.3.2.2 Kart over støttede ladestasjoner i 2023 – Underveislading for tunge kjøretøy.
Ladestasjonene skal åpnes innen 1,5 år.
Fyllestasjoner for biogass
Etablering av et nettverk av fyllestasjoner for biogass i Norge har vært viktig for å gjøre biogass til et attraktivt alternativ for transportaktører som ønsker å kutte sine klimagassutslipp.
Enova har støttet 30 fyllestasjoner for biogass, hvorav 22 av dem skal levere flytende biogass (LBG). LBG benyttes primært til langtransport, mens lokal transport, typisk renovasjonsbiler, oftest bruker komprimert biogass (CBG).
Enova følger løpende opp at aktørene slik at prosjektene som har fått støtte skal åpnes så raskt som mulig.
Energigass Norge viser en oversikt i dette kartet over fyllestasjonenes plassering og planlagte åpning.
For å oppveie ulempen med noe dyrere kjøretøy, må biogass være tilgjengelig og billigere enn diesel.
Rimelig biogass, i kombinasjon med økende CO2-avgifter, er viktige drivere for få flere biogasskjøretøy på norske veier. For å sikre økt bruk av biogass i markedet må kostnaden ved produksjon reduseres. Dette kan oppnås dersom en klarer å finne andre og billigere råstoffer, samt forbedre teknologien i produksjonsprosessen slik at kostnadene synker.
Enova har derfor støtteprogram rettet mot innovativ produksjon av biogass.
Fyllestasjoner for hydrogen
Det er nå sju fyllestasjoner for hydrogen i drift eller under etablering i Norge.
Grossistkonsernet ASKO har tidligere fått støtte til etablering av en fyllestasjon for hydrogen i Trondheim. Denne er i drift og betjener deres fire hydrogendrevne lastebiler.
Selskapet Hydrogen Elektriske Byggeplasser (HEB) bygger fyllestasjon i Kristiansand.
Utviklingsselskapet Vireon har fått Pilot-E midler for etablering av et produksjonsanlegg i Hellesylt, og bygger en fyllestasjon for hydrogen i tilknytning til denne.
Videre har Vireon i 2023 fått støtte til etablering av fire fyllestasjoner i Dombås, Stavanger, Vestby og Innlandsporten. Dette er vist i figur 4.3.2.3 Kart over støttede hydrogen fyllestasjoner for tunge kjøretøy. Under vises det også korridorer til fyllestasjoner over grensen i Sverige.
Nå må det flere hydrogenkjøretøy på veien, eller i det minste i bestilling, før det kan etableres flere fyllestasjoner.
Nå må det flere hydrogenkjøretøy på veien, eller i det minste i bestilling, før det kan etableres flere fyllestasjoner. Målet vårt med støtte til ladestasjoner for tunge kjøretøy er at all
God infrastruktur i form av ladestasjoner langs hovedferdselsårene legger grunnlaget for at videre utvikling kan skje på markedsmessige vilkår, slik det har skjedd med ladestasjoner for personbiler.
Teknologien, både for kjøretøy og ladestasjoner, er kommersielt tilgjengelig. Med støtten til markedsintroduksjonen ønsker vi å få til en raskere utvikling av dette markedet. I 2023 har flere aktører investert i kjøretøy og det er ladere tilgjengelig for bruk i et større geografisk område.
Enova vil fortsette innsatsen for å etablere ladestasjoner for lokal bruk og for offentlig tilgjengelige stasjoner langs hovedveinettet.
I tillegg vil det kunne støttes fyllestasjoner for hydrogen, dersom det er aktører som forplikter seg til anskaffelse av kjøretøy og har behov for fyllestasjoner for driften av disse kjøretøyene.
Påvirkning på energisystemet
Utslippskutt i veitransporten påvirker energisystemet ved at det kreves energi og
I tillegg til kraftbehov, har spesielt ladestasjoner behov for høy effekt for rask lading.
Ladestasjonene Enova har støttet i 2023 har typisk et effektbehov på 2 MW. Det er begrenset med lokasjoner hvor slike effekter er tilgjengelig fra strømnettet i dag, og ladestasjoner til transport kommer ofte i konkurranse med andre satsinger som krever nettkapasitet, som nye industrisatsinger og elektrifisering i andre sektorer.
Allerede i dag og i økende grad fremover er derfor samlokaliseringer som gjør det mulig å dele tilgjengelig effekt, og batteriløsninger for å jevne ut effektuttaket fra strømnettet, aktuelle i forbindelse med etablering av ladestasjoner.
Enova støtter nullutslippsfly
I land med lange kystlinjer og mange øyer kan nyutviklede elektriske sjøfly kutte klimagassutslipp ved å redusere behovet for ny infrastruktur, og bruk av ferger og hurtigbåter, samtidig som reisetiden reduseres.
Det norske selskapet Elfly AS skal utvikle et elektrisk fly med nytt design som kan ta av og lande både til lands og til vanns.
Konvensjonelle sjøfly har lav utbredelse, noe som ofte skyldes høye kostnader. Elfly har funnet frem til løsninger som kan redusere kostnadene slik at flere på sikt kan ta nullutslippsfly i bruk. Forhåpentligvis kan slike nullutslippsfly bidra til å kutte store utslipp knyttet til vei- og tunnelbygging og bruk av andre transportformer.
Enova har støttet prosjektet med 87,1 millioner kroner under programmet «Pilotering av banebrytende teknolog», hvor Elfly vil utvikle og testfly det første flyet i full størrelse.
Designet på konvensjonelle sjøfly ligner på vanlige småfly, som er utstyrt med pontonger for at flyet skal kunne lande på vann. I slike fly lagres drivstoffet i vingene og gir flyet et høyt tyngdepunkt, noe som har betydning for hvor stor bølgehøyde flyet kan lande i.
Det norske selskapet Elfly AS har snudd opp ned på dette, og utvikler et fly hvor batteriene som driver de elektriske motorene sitter nederst på skroget. Dette gir et fly som kan lette og lande i større bølgehøyde enn konvensjonelle fly.
Det nye flyet er helelektrisk, noe som gjør at det kan fly uten utslipp og med en svært høy energieffektivitet. Skroget skal bygges i komposittmaterialer og elektromotorene trenger ikke oksygen til forbrenning. Dette reduserer vedlikeholdskostnadene på grunn av korrosjon sammenlignet med konvensjonelle sjøfly, som har forbrenningsmotor.
Bruk av elektromotorer med høy energieffektivitet reduserer drivstoffkostnadene, mens det at motorene ikke krever luftinntak reduserer kostnader for vedlikehold. Samtidig som plassering av batterier i bunnen av skroget gir færre driftsavvik ved høye bølger.
Slike forbedringer kan øke konkurransekraften til nullutslippsfly.
Bygge- og anleggsvirksomhet
Se hvordan vi har bidratt på utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. Bygg og anlegg
